Det mongolske riket

Det mongolske riket (mongolskMongolyn Ezent Güren, mongolsk kyrilliskМонголын эзэнт гүрэн) var til mellom 1200- og 1300-talet, og var det nest største riket i historia etter det britiske imperiet.[4] Riket oppstod på dei sentralasiatiskesteppene, og spreidde seg frå Sentral-Asia til Japanhavet og Stillehavet, sørøstover inn i Kina, nordover inn i Sibir, sørvestleg inn i det iranske høglandet, og vestover inn i Levanten og dei ukrainske og russiske steppene. Riket varte frå 1206 til 1368. På det største strekte det seg over 35 millionar km² og omfatta meir enn 100 millionar menneske. På høgda si strekte riket seg frå Sibir i nord til Vietnam og Omanbukta i sør og frå Korea i aust til Polen i vest.[5]

Det mongolske riket
Stepperike
1206–1368
Plasseringa til Mongolia

Animasjon over utbreiinga til Mongolriket i tida 1206–1294 på eit kart over Eurasia med moderne grenser.

Hovudstad Avarga (1206–35)
Karakorum (1235–60)
Dadu (1260–1368)[1]
Språk Mongolsk, kinesisk, tyrkiske språk, iransk
Religion Tengriisme, buddhisme, islam, kristendom
Styreform Valmonarki
Khagan
 – 1206-1226 Djengis Khan
 – 1229-1241 Ögödei Khan
 – 1246-1248 Güyük Khan
 – 1251-1259 Möngke Khan
 – 1260-1294 Kublai-khan
 – 1333-1370 Toghan Temür Khan
Lovgjevande forsamling Kurultai
Historisk periode 1200-1300-tallet
  Djengis Khan erklærer mongolsk stat Våren 1206
  Djengis Khan døyr 1227
  Pax Mongolica 1210-1350
  Riket smuldrar 1260-1264
  Yuan-dynastiet fell 14. september 1368
  Tsjagatai-khanatet fell 1687
Areal
  1279[2][3] 33 000 000 km²
Valuta Forskjellige

Føregjengar

Etterfølgjarar
Khamag Mongol
Tatarkonføderasjonen
Khwarazmid-riket
Kara-Khitai
Jīn-dynastiet (1115–1234)
Song-dynastiet
Xixia-riket
Abbasidene
Nizari Ismaili-staten
Kievriket
Volga-Bulgaria
Cumania
Tsjagatai-khanatet
Den gylne horde
Ilkhanatet
Yuan-dynastiet
Mongol Uls
Timurid-dynastiet
De anatolske beyliker
Mamlukdynastiet
Storhertugdømmet Litauen
Kongedømmet Polen (1025–1385)

Mongolriket sameinte ulike mongolske nomadestammar under ein khan, Djengis Khan, som blei erklært herskar over alle mongolar i 1206. Under Djengis Khan og etterkomarane hans voks riket kraftig ved hjelp av invasjonar i alle retningar. Det enorme transkontinentale riket knytta aust og vest saman gjennom den mongolske freden, og førte til at handel, teknologi, varer og ideologier spreidde seg på tvers av Eurasia.

Riket byrja å vakla då Djenghis Khan sine barnebarn blei usamde om kongerekka skulle gå gjennom sonen hans Ögödei eller andre av sønene hans som Tolui, Dsjagatai eller Jotsji. Tilhengjarane til Tolui vann etter ein blodig maktkamp, men usemja fortsette. Etter at Möngke Khans døydde valde rivaliserende kurultai – mongolske råd – ulike etterfølgjarar, brørne Ariq Böke og Kublai Khan, som ikkje slost seg i mellom gjennom Tolui-borgarkrigen, men fortsette å møta motstand frå andre etterkomarar av Djengis Khan. Kublai Khan kom sigrande ut av maktkampen, men splittinga fortsette då Kublai utan hell forsøkte å gjenoppretta kontroll over Ögödei– og Tsjatagai-fraksjonane. Det førte til at Kublai Khan formelt stod som den øvste khanen av mongolriket som herskar over Mongolia og Kina, medan 3 av brørne hans styrte kvar sin del av riket som khanar i sin eigen rett.

Slaget ved Ayn Jalut i 1260 markerer den største utbreiinga til riket, men var også det første tapet mongolane hadde på slagmarka. Sjølv om mongolane sende fleire invasjonsstyrkar inn i Levanten, utførte raid og plyndringstokt så langt vest som Gaza, og vann eit avgjerande slag ved slaget ved Wadi al-Khazandar, trekte dei seg ut av regionen av geopolitiske årsaker i 1299.

Då Kublai Khan døydde i 1294 sprakk Mongolriket opp, og dei 4 khanata blei ståande som fire sjølvstendige khanat eller rike: Den gylne horden i nordvest; Dsjagatai-khanatet i vest; Ilkhanatet i sørvest; og Yuan-dynastiet med hovudsete i dagens Beijing i aust. Yuan-dynastiet blei styrta i 1368 og etterfølgd av Ming-dynastiet. Etterkomarane til Djengis fortsette å styra Mongolia etter at riket fall.

Det mongolske riket etter Djengis Khan sin død i 1227

. . . Det mongolske riket . . .

Mongolriket blei kalla «Ikh Mongol Uls» (ikh: stor, uls: stat – ergo «Den store mongolske staten»). I 1240-åra skreiv Güyük Khan eit brev til pave Innocens IV der han refererte til staten som Dalai (store/oseaniske) Khagan av den store mongolske staten («ulus»).

Etter arvefølgjekrigen mellom Kublai og broren hans Ariq blei makta til Kublai avgrensa til den austlege delen av riket. Kublai erklærte seg som kinesisk keisar og kunngjorde gjennom eit keisarleg edikt den 18. desember 1271 det nye namnet på landet: «Store Yuan» («Dai Yuan», eller «Dai Ön Ulus»). Visse kjelder hevdar at det fulle mongolske namnet var «Dai Ön Yehe Monggul Ulus».

Temüdsjin, seinare best kjend som Djengis Khan, var stamfaren til alle herskarane av Mongolriket og Yuán-dynastiet. Han var son av Yesügei, stammehøvding for kiyadane ein av dei mange stammane i det oppsplitta Mongolia. I ung alder mista han faren, somblei vart forgifta av menn frå ein rivaliserande stamme. Temudsjin voks deretter opp i usle kår med mora og søskenet sitt; etter at Yesûgei var død blei familien ignorert og overlaten til seg sjølv. Men Temudsjin hadde arva viljestyrken og evnene til far sin, og i vaksen alder lykkast det han å samla fleire stammar rundt seg i kampen mot fiendane sine. Etter mange års borgarkrig sigra Temüdsjin, og tok herskartittelen Wang Khan. Han utarbeidde og fekk skrive ned ein lov for alle mongolar, kalla Jassa, og kravde at denne blei følgd til punkt og prikke.

Temüdsjin følgde opp med angrep på andre stammar i området og utvida stadig makta si. Ved hjelp av ein kombinasjon av diplomati, organisasjonsevne, militær dugleik og brutalitet klarte han det nær utenkelege, å sameina alle dei mongolske stammane til eitt folk. Under eit khuriltai (eit rådsmøte for dei mongolske høvdingane) blei han gjeven tittelen «allherskaren» (Djengis Khan).

. . . Det mongolske riket . . .

This article is issued from web site Wikipedia. The original article may be a bit shortened or modified. Some links may have been modified. The text is licensed under “Creative Commons – Attribution – Sharealike” [1] and some of the text can also be licensed under the terms of the “GNU Free Documentation License” [2]. Additional terms may apply for the media files. By using this site, you agree to our Legal pages . Web links: [1] [2]

. . . Det mongolske riket . . .

Previous post Raudhette
Next post Hjarte